Fotocredit: Andreas Westheimer

Klimakamp er verdiskapning!

Å ta vare på miljøet og klimaet er verdiskapning. Verdiskapning handler egentlig ikke om å legge til rette for næringsinteressers kortsiktige vinning og gi skattelette til de som trenger det minst, slik høyrekreftene i norsk politikk har gitt dette begrepet innhold.

21. august 2019

Av Andreas Westheimer

 

 

Å ta vare på miljø og klima, og aktivt bekjempe alle typer forurensing av kloden vår, er derimot den aller viktigste formen for verdiskapning vi kan jobbe for akkurat nå. Ikke fordi det fører til så mye mer velstand i samfunnet enn det vi allerede har, men fordi konsekvensene av ikke å gjøre noe kan bli så uhyggelig store, medføre store miljøødeleggelser, store materielle tap og stor menneskelig lidelse. Klarer vi ikke å stoppe, eller i alle fall bremse den globale oppvarmingen, vil havstigning og temperaturøkning koste oss ufattelig dyrt.

Hva har så dette å gjøre med kommunal politikk i Tvedestrand? Selvsagt kan ikke Tvedestrand frelse verken verden eller Norge. Men vi kan ta vare på naturen vår, fellesskapet, miljøet vårt, og de utrolig store verdiene det representerer for oss.  Og det er ikke til å komme forbi at vi er en kystkommune. Havet er vår nærmeste nabo, med alt det innebærer.

Bygg- og anleggsbransjen er faktisk allerede i gang med å forberede seg på en fremtid der mye vil handle om å oppgradere vann og avløp til å ta unna ekstremnedbør, – og i neste omgang holde et stigende hav på avstand.

I denne valgkampen har det handlet mye om å «legge til rette for næringslivet». Tvedestrand skal være en såkalt JA-kommune.

Hvis det innebærer at vi skal si ja til alt og alle som kommer hit og ønsker å gjøre raske penger på å rovdrifte og flatsprenge områder som strengt tatt er en del av fellesskapet vårt og kulturhistorien vår, så er ikke MDG med på det. Vi har sett nok entreprenørvandalisme i kommunen vår. Står man i byen er det bare å løfte blikket mot husklynga på Lauvåsen. Tilrettelegging for næring skal ikke være ensbetydende med å tøye regelverk og forskrifter for å tekkes særinteresser.

Som politikere skal vi ikke favorisere noens interesser på bekostning av andre. Akkurat som alle vi andre, må også næringslivet holde seg innenfor samfunnets rammevilkår.

Vi skal være både en NEI-kommune og en JA-kommune. Vi skal være positive til alle som vil være med å utvikle Tvedestrand. Men vi skal våge å sette grenser. Ta vare på identiteten vår, kulturhistorien vår, og selvsagt miljøet vårt.

Arbeidsplasser er vi nødt til å ha. Og helst mange flere enn i dag. Gode, faste og trygge arbeidsplasser for folk som bor her. Med tariffavtale, og ordnede vilkår innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Jobbe for å inkludere de som har falt utenfor arbeidslivet. Gi de en mulighet til å jobbe seg inn igjen. Praksisplasser og mulighet til videreutdanning er viktig her.

Langsiktighet og fremtidsutsikter er avgjørende faktorer i et hvert menneskeliv. Ikke å være prisgitt kortvarig sesongarbeid, tiltak som kommer og går, eller hva NAV til en hver tid måtte klare å finne på. Dette siste er ikke ment som noen kritikk av NAV, men mer som en beskrivelse av hvordan mange opplever og har opplevd kontakten med arbeids- og velferdsetaten vår.

Men – uansett hvilke kortsiktige utfordringer vi står overfor i Tvedestrand, med skole, folketall, boplikt, kommuneøkonomi, eiendomsskatt, og hva vi ellers strides om i valgkampen, så gir det liten mening i løse alle disse oppgavene hvis vi ikke våger å se litt lenger inn i fremtiden. Tvedestrand og verden eksisterte før vår tid, og Tvedestrand skal fortsatt være et godt sted å være når det er våre etterkommeres etterkommere som bor i husene våre, jobber på arbeidsplassene våre  –  og sitter i kommunestyret.

Derfor er klimakamp verdiskapning.