Av Andreas Westheimer, styreleder i Tvedestrand MDG

Om svaret er enkelt, kan jobben bli krevende. Vi har politiske motstandere med ressurssterke og velsmurte valgkamporganisasjoner, og vi har politiske konkurrenter som vil kjempe med nebb og klør om de samme velgerne som oss.

Motstanderne våre

Motstanderne er egentlig enklest å forholde seg til.  MDGs ultimate motpol er og blir Frp. Norges høyrepopulistiske parti. Fremskrittspartiet er mot alt det vi er for, enten det gjelder klimatiltak, oljepolitikk, bilfrie byer eller innvandring. Frp har alltid vært partiet for de enkle løsningene. Så får det heller våge seg at utfordringene er like store uansett. Frp liker å anklage oss i MDG for å være livsfjerne og uten bakkekontakt med det virkelige liv. Vi hevder med rette, at det er derimot er Frp som er livsfjerne og uten bakkekontakt, med sin klimafornektelse, omstillingsvegring og bagatellisering av alle de miljøproblemene som ensidig økonomisk vekst fører med seg.

Vi skal også holde en god armlengdes avstand til partiet Høyre. Uansett hvor mye samfunnsansvar de liker å ta æren for, så er det faktisk helt sant at de som fra før av hadde minst, har fått mindre å klare seg på i løpet av de åtte årene Høyre (og Frp) har regjert landet vårt. Egen egenandel på fysioterapi har gjort at mange som fra før av levde på fattigdomsgrensa, eller under den, har måttet droppe de ukentlige turene til «fysioen» , som betydde så mye for å holde helseplager og kronisk sykdom i sjakk. Innstrammingen på arbeidsavklaringspenger har gjort veien til sosialhjelp kortere for de som ikke har noe annet problem her i livet enn mangel på jobb og inntekt.

Og apropos jobb og inntekt. Erna kan ikke vri seg unna ansvaret for gjennomføringen av den i særklasse mest hjerterå innstrammingen av dem alle, da regjeringen Solberg tok fra de ureturnerbare og de uten lovlig opphold muligheten til å ha skattekort og bankkonto, og i samme slengen fratok dem retten til offentlig helsehjelp. At «noen» i Frp har stått bak og heiet fram dette, er det liten grunn til å tvile på. Innvandringspolitisk er dette et tiltak med null effekt, annet enn å gjøre en vanskelig hverdag enda vanskeligere, for folk man av en eller annen grunn ikke liker. Smålig hverdagsrasisme! Dette skal vi i MDG gjøre noe med, ved første mulighet som byr seg.

Oljepolitikken ligger fast under Erna Solberg. Vel vitende om at «oljeskepsis» ikke er noen vinnersak i et parti der lommekalkulatoren er blitt det aller viktigste politiske verktøyet for «bærekraftighet», dvs nytale for lønnsomhet, skatteletter for de rike,  og derav følgende velstand. Solberg vil gjerne være «eine Mädchen für alles», eller «landsmoder» om man vil. Sikkert ikke noen dårlig strategi for å beholde makt, men absolutt tvilsomt hvis målet er å bli husket for noe stort.  Innsatsen mot koronapandemien har vært slik den skal være, uansett hva en ellers måtte mene om globale pandemier, uten at det primært er regjeringens eller Høyres fortjeneste.  De har bare gjort jobben sin i en krevende situasjon for landet.

Olja, ulven, klimaet og EU

Det aller skumleste i norsk politikk er Senterpartiet. Som de agrarene de er, vet de at det er størrelsen på avlinga det handler om, og svært lite annet.

Derfor fokuserer  Sp utelukkende på sikre vinnersaker. Nei til ulv (og andre uønskede dyr), nedtoning av klimaproblematikk, et rungende ja til olje (les diesel!), nei til sentralisering, og ikke å forglemme nei til EU/EØS. Utvilsomt en slagkraftig populistisk miks. Meningsmålingen og en partileder som gliser fra øre til øre er ikke til å ta feil av.

Uansett er det en gåte hvordan denne politikken har fått fotfeste langt inn i fagbevegelsen og sosialdemokratiet. En politikk som til de grader er nasjonalorientert og europafiendtlig kan i sin ytterste konsekvens bane vei for høyreekstreme krefter, slik vi ser det i Polen og Ungarn.

Med utgangspunkt i et særdeles marginalt resultat av en folkeavstemning har Storbritannia meldt seg ut av EU. Noen økonomisk velsignelse for landet blir det neppe. At det nettopp skulle bli lille Irland, deres tidligere lydrike som skapte så mye forviklinger for brexit, er heller ikke uten historiens ironiske snert. Ikke minst fordi den irske republikken finner seg godt til rette som EU-medlem.

Vi skal ikke være blinde for at EU er både rigid og byråkratisk, men alternativet kan bli så uendelig mye verre. Men det er kanskje et trekk ved den norske folkesjela at vi ikke liker å innordne oss andre, uansett hvor mye vi får igjen av fordeler og innflytelse. Sp har i alle fall forstått at å demonisere EU er en vinnersak blant velgerne deres.

Konkurrentene våre

Våre argeste politiske konkurrenter er antagelig SV, Venstre, Rødt og til en viss grad Kristelig Folkeparti. Sett ut fra de siste årenes meningsmålinger, har ingen av disse partiene noe nevneverdig vekstpotensiale utover dagens oppslutning. KrF, Venstre og Rødt vaker over og under sperregrensa. SV ligger også ganske rolig i oppslutning, men har antagelig et mer trofast grunnfjell av velgere enn de andre. KrF har måttet tåle avskalling til diverse grupperinger som Pensjonistpartiet, De Kristne og Helsepartiet. Hvor det nye partiet «Sentrum» skal hente velgere fra, gjenstår å se. Men denne «human-etiske» utgaven av KrF skal nok få slite for hver eneste en.

Vinneroppskriften

Hvordan skal MDG bli en vinner i stortingsvalget? Hvordan skal vi komme oss over sperregrensa og bli der, med så god margin som mulig? Det er egentlig baree et godt svar, – vi må jobbe for det.

Vi skal kjøre hardt på de gode sakene våre. Vi har allerede den beste og mest troverdige miljøpolitikken. Vi skal styre i en stor bue unna rare lovforslag og andre påfunn som ikke har annen effekt, enn at de er umulige å forsvare i en debatt, langt mindre håndheve dersom de skulle bli vedtatt. Eksempel:  Selvsagt skal vi motarbeide kasting av mat, og oppmuntre til at det ikke forekommer. Men det er ikke det samme som at det er smart å gå inn for et lovforbud. For hvem skal håndheve loven. Hvor skal ulovlighetsgrensa gå, og hvor realistisk er det å nå fram med pådømmelse av overtredelser?

Vi skal ha gode og grønne løsninger i alle sider av samfunnslivet vårt. Ikke minst på helse, skole, utdanning, finans/skatt, arbeidsliv, innvandring, kultur, samferdsel og offentlig forvaltning. Programmet vårt er ikke dårlig, men det kan alltid bli bedre. Programarbeidet i partiet vårt skal være en kontinuerlig prosess, et arnested for grønn tenkning, og ikke minst grønn nytenkning.

Viktigst av alt, er å få vårt politiske budskap ut, og alltid være vinneren av debatten.

Så enkelt, og så vanskelig er det.